-Jeg lever, sa han til gutten mens de satt og spiste dadler en kveld, uten b\u00e5l og uten m\u00e5ne. – N\u00e5r jeg spiser, gj\u00f8r jeg ikke annet enn \u00e5 spise. N\u00e5r jeg g\u00e5r, g\u00e5r jeg bare. Blir jeg en dag tvunget til \u00e5 sl\u00e5ss, vil det v\u00e6re en like god dag \u00e5 d\u00f8 p\u00e5 som en hvilken som helst annen. For jeg lever verken i fortiden eller i fremtiden. Jeg har bare det som er her og n\u00e5, og annet interesserer meg ikke. Klarer du \u00e5 leve i n\u00e5tiden, vil du bli et lykkelig menneske. Du vil se at det finnes liv i \u00f8lrkenen, at himmelen har stjerner og at krigerne kriger fordi det er en del av den menneskelige natur. Livet vil bli en fest, en sann svir, for livet vil alltid v\u00e6re det \u00f8yeblikket vi lever her og n\u00e5.<\/p><\/blockquote>\n
<\/p>\n
Tenkte benytte anledningen til\u00a0\u00e5 snakke litt om min EM-opplevelse,\u00a0da jeg ikke egentlig har gjort det enda. S\u00e5nn offentlig liksom. Internt (les: inni hodet mitt), har jeg g\u00e5tt gjennom kampene mentalt – og p\u00e5 video 10 millioner ganger. Joda, jeg har brukt mange minutter av d\u00f8gnet p\u00e5 \u00e5 smile over de bra kampene jeg gikk ogs\u00e5, men det som sitter brent fast p\u00e5 netthinnen min, er kvartfinalen min i -64 kg. Kampen der jeg tapte – p\u00e5 et triangel.<\/p>\n
Da jeg s\u00e5 trekningen i klassen min, visste jeg at jeg m\u00e5tte jobbe knallhardt for \u00e5 n\u00e5 m\u00e5let mitt. Jeg hadde havnet p\u00e5 den harde siden av bracketen, med vinneren av hvitbelte \u00e5ret tidligere i f\u00f8rste kamp, og 3. kamp wushu-ut\u00f8ver Hanna Sillen.\u00a0Jeg var fokusert p\u00e5 disse kampene,\u00a0og la opp en bra taktikk for hvordan jeg skulle vinne.<\/p>\n
F\u00f8rste kampen gikk som den skulle; jeg vant p\u00e5 to kast, selvom jeg f\u00f8lte jeg gikk litt halvhjertet. Underveis i kampen merket jeg at jeg nesten var litt irritert p\u00e5 meg selv; tanker som ”hei der, hva fanden gj\u00f8r du, hvorfor bare soser du rundt” o.l gikk rundt i hodet, men jeg trakk heldigvis det lengste str\u00e5et, og vant kampen. Flaks sp\u00f8r du meg.<\/p>\n
Neste kampen var mot ei fransk jente. P\u00e5 forh\u00e5nd tenkte jeg ”lett match, n\u00e5 er det bare \u00e5 gj\u00f8re unna denne, s\u00e5 jeg kan vinne kampen min mot Hanna, komme meg til finalen, og hente med meg gullet hjem. Kampen starter, og hun trekker guard f\u00f8r jeg egentlig vet ord av det. Jeg passerer nesten, igjen halvhjertet, igjen irritert, f\u00f8r hun kommer seg tilbake til guard. Fordel til meg. ”Opp med ryggen, reis deg opp og passer, Magga!” h\u00f8rte jeg p\u00e5 et mirakul\u00f8st vis treneren min rope fra andre siden av hallen. Men jeg ble liksom sittende der, uten \u00e5 helt v\u00e6re tilstede, uten \u00e5 gj\u00f8re det jeg virkelig elsker\u00a0\u00e5 gj\u00f8re; sl\u00e5ss. Guarden hennes var god, og hun visste hvor hun ville v\u00e6re. Hun visste hvor jeg ville v\u00e6re, og s\u00f8rget for at jeg ikke kom meg dit.<\/p>\n
Greit. Jeg m\u00e5 omstille meg.\u00a0Men selvtilliten min var ikke tilstede, og jeg turte ikke g\u00e5 100 % for det jeg ikke visste\u00a0satt bankers. IDIOTISK Tankesett forresten; N\u00e5r jeg pr\u00f8ver passeringer og teknikker jeg er bra p\u00e5 – gj\u00f8r jeg det 100 %. Hvilken idiotdel av hjernen min er det da\u00a0som konkluderer med at ”\u00e5ja, dette er ikke din sterkeste side…jaja, da pr\u00f8ver vi bare litt da, s\u00e5 den blir (om mulig) enda d\u00e5rligere”. SUPPEHUE.<\/p>\n
Det kom til et punkt der jeg forstod jeg m\u00e5tte gj\u00f8re noe annet; passeringen jeg ville bruke, virket ikke. Endelig 1 vettug tanke i hodet mitt etter jeg hadde stanget med hodet mitt i en vegg en halvtime. Jeg h\u00f8rte stemmen til treneren min Lilletrond i hodet mitt, som han gang p\u00e5 gang gjentar p\u00e5 trening: ”Magga, hvorfor st\u00e5r du og stanger i bommen? Du m\u00e5 finne n\u00f8kkelen til \u00e5 \u00e5pne den, eller g\u00e5 rundt den”.<\/p>\n
Likevel m\u00e5tte jeg pr\u00f8ve. Slurveguri fors\u00f8ker (s\u00e5nn ca 70 %) \u00e5 skifte passering fra med begge hendene over, til under beina. I det jeg \u00a0skifter, tar fransken tak i min ene arm, og vips var jeg i en triangel. Vips var EM over i lettvektsklassen.<\/p>\n
Hvor klisj\u00e8 og teit det enn kan h\u00f8res ut, er jeg\u00a0 glad for denne erfaringen. Klart jeg gjerne skulle\u00a0vunnet dobbelt\u00a0EM-gull, og\u00a0\u00f8nsket at\u00a0det hendte p\u00e5 et litt mindre stevne, men jeg er likevel glad for at det ble som det ble. Den f\u00f8rste timen etter kampen, var jeg s\u00e5 forbanna at det r\u00f8yk ut av \u00f8rene mine. Men s\u00e5 husket jeg p\u00e5 blant annet boka jeg siterte fra tidligere. Jeg tenkte p\u00e5 hvor mye tid og penger\u00a0jeg legger ned i treningen, hvor mye jeg virkelig vil dette. At det ikke har noe \u00e5 si hvor hardt jeg har trent eller jobbet for \u00e5 komme hit, om jeg ikke kan prestere her og n\u00e5. En kan forvente\u00a0\u00e5 komme til finalen, og \u00a0analysere hvor mange kamper som helst, men det nytter ingen verdens ting om man ikke har fullt fokus p\u00e5 matta den kampen man g\u00e5r. Om det s\u00e5 er den inaktive\u00a0bestemora di i det andre hj\u00f8rnet av matta, som\u00a0aldri har \u00a0hatt p\u00e5 seg en gi i det hele tatt.<\/p>\n
En skal ikke undervurdere eller forvente noe som helst;\u00a0alle er der av samme \u00e5rsak. Alle vil ha gullet; det handler om hvem som vil ha det mest- hvem som klarer \u00e5 holde hodet kaldt, stenge forstyrrelser ute, og kun gj\u00f8re det man elsker.\u00a0 En skal ikke ta noe for gitt. Ta kampene steg for steg, drit i hvem som st\u00e5r p\u00e5 den andre siden av matta; er du best, s\u00e5 er du best. Og for \u00e5 bli best, m\u00e5 du vinne mot alle uansett.<\/p>\n
Dette er helt klart mitt hovedfokus frem mot VM. Om jeg klarer \u00e5 g\u00e5 inn med denne mentaliteten som jeg gjorde under \u00e5pen vektklasse i EM, kan jeg klare akkurat hva jeg vil. For \u00e5 klare dette, blir det ny utarbeiding av konkurranserutiner, og mye mye MYE ”Maggagj\u00f8rtinghunikkekanmenlatersomhunkan-sparring”, og enda mer konkurranser, der jeg skal drite en lang marsj i resultatet, og heller se prosessen, og at jeg faktisk t\u00f8r \u00e5 pr\u00f8ve ting jeg i teorien ”ikke kan”.<\/p>\n
Ingen (les: meg selv) skal aldri sette selvtilliten min ut av spill igjen.<\/p>\n
![\"\"](\"https:\/\/grapplingbloggen.se\/wp-content\/uploads\/2011\/02\/F1-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>![\"\"](\"https:\/\/grapplingbloggen.se\/wp-content\/uploads\/2011\/02\/01-150x150.jpg\")
<\/a>\n\t\t\t<\/div><\/figure>\n\t\t<\/div>\n\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"