hepp hepp, lørdag morgen klokken 06.30 bar det avsted til Uddevalla, Sverige, for No-Gi konkurransen Gameness.
Hadde problemer med å sove hele natten, for jeg visste jeg skulle opp tidlig på morgenen, samtidig som jeg var veldig spent på hvordan dagen skulle bli.

Det kan vel trygt sies at jeg ikke har kjørt spesielt mye no gi trening, så tenkte dette fikk bli en litt mer på sparket konkurranse, og jeg hadde ingen andre forventninger og press på meg selv enn å dra dit, gjøre mitt aller beste, og se hva det holdt til. Meeeen konkurransemennesket som jeg er, ønsker jeg alltid å ta med gullet hjem, og tanker om hvordan jeg skulle gjennomføre dette, svev konstant rundt i hodet mitt siste døgnet.

Veide inn på 2 kilo under kravet, med mett og glad mage, og kjente at jeg egentlig hadde en riktig så bra dag. Kroppen kjentes fit (selvom den er 4 kg tyngre enn den var for 2 mnd siden), jeg var mett,jeg hadde overskudd, og jeg fikk hilst på mange gamle venner fra både sport jujutsu og bjj-tider.

Innledningsvis følte jeg at jeg surret litt (men dog mye bedre enn hvordan det føltes på GON for et par uker siden), og jeg fikk raskt hodet på plass, og følte jeg var 100 % med. Jeg følte jeg turte å gå for submissions, og selv om jeg var pissenervøs i det jeg gikk inn i dem, gikk jeg i allefall inn i dem. Fremskritt. 10 poeng til meg.

I finalen møtte jeg Dusi Bozovic fra Carlson Gracie. Hun har lange ben, og jeg var bestemt på at jeg ikke skulle ende opp i noe body triangle eller guillotine. Kjørte litt stående, og jeg forsøkte få tak i armen hennes for å hoppe til guard, men det var ikke så lett…Så jeg tror jeg halvveis satt meg på rævva. Det endte i allefall opp i lukket guard, og jeg var akkurat der jeg ville være. Jeg tok ryggen, fikk mount, prøvde meg på en armbar som ikke helt lykkes, for så å ta en svip fra dyp halvguard og tilbake til rygg og mount. Ble irritert som fy at den choken aldri kom, så nå jækler, NÅ  skal det trenes på å avslutte choke fra rygg.

Jeg er dritfornøyd med dagen, og faktisk ganske stolt av meg selv. Ikke bare fordi jeg vant,men fordi jeg har kommet nærmere der jeg vil være psykisk når jeg går på matta. Jeg har mer tro på meg selv enn hva jeg har hatt tidligere i nye posisjoner, og jeg smiler langt inni hjertet av å være på matta og gjøre det jeg liker aller best.

min mat-følgesvenn: